Det Norske Akademis Ordbok

grobian

grobian 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grobianen, grobianer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grobianen
ubestemt form flertall
grobianer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gro:´bian]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Grobian, avledet av grob 'grov' etter latinsk mønster; jf. også blondrian, burian, dumrian og klodrian
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 grov, ubehøvlet fyr
SITATER
  • skal nu den grobian virkelig få ordet!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 66 1874)
  • en pige-stemme hvisler: – Grobian!
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 264 1901)
  • en vred far, en ond stemor og hennes grobian av en sønn
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 155 1939)
  • [Goya] var en hovmodig fråtser og en grådig grobian, promiskuøs, en modig mann som gikk sine egne maleriske og grafiske veier
     (Stavanger Aftenblad 02.04.2013/2/22)