Det Norske Akademis Ordbok

burian

burian 
substantiv
BØYNINGen; burianen, burianer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
burianen
ubestemt form flertall
burianer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu:´rian]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av nederlandsk buur eller nedertysk būr 'bonde' etter mønster av dumrian, grobian
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
røyke som en burian
røyke ustanselig
; dampe ustanselig
  • forresten ryger han [Michael Sars] tobak som en burian
     (Knut Liestøl P.Chr. Asbjørnsen 188 1947)