Det Norske Akademis Ordbok

grise

grise 
verb
BØYNINGgriset, griset, grising
UTTALE[gri:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gris
BETYDNING OG BRUK
1 
føde grisunger
 | jf. kalve, lamme
SITATER
  • en av purkene skulle straks grise
     (Mona Lyngar Gris 21 1985)
  • andre gang hun griset fikk hun femten unger, og alle levde opp
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
2 
søle
; være urenslig
EKSEMPEL
  • ungene griser med maten
UTTRYKK
grise til
søle til
; svine til
  • veggene var griset til med tagging
  • grise til tallerkener igjen og vaske op igjen
     (Sigrid Undset Jenny 282 1911)