grineri substantiv BØYNINGet; grineriet, grinerier genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall grineriet ubestemt form flertall grinerier UTTALE[gri:`nəri] ETYMOLOGI avledet av grine med suffikset -eri BETYDNING OG BRUK sjelden grin SITAT utidighet og grineri (Knut Hamsun Konerne ved vandposten 25 1920)