Det Norske Akademis Ordbok

grin

Likt stavede oppslagsord
grin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; grinet, grin
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
grinet
ubestemt form flertall
grin
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gri:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til grine; i denne betydningen etter dansk grin
BETYDNING OG BRUK
1 
fordreining av munnen eller ansiktet (som uttrykk for ubehag, misnøye, spott e.l.)
; fordreid munn, ansikt
; grimaseaktig smil
EKSEMPLER
  • et skjevt, grelt grin
  • et hånlig grin
  • et bredt grin
SITATER
  • [avstanden fra] den dygtige sunde bondes kraftige, fra hjertet rungende latter til Jahn Welhavens stadigt optrukne grin
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 156 (1838) Jørgen Moe)
  • han fortrak munden til et bittert, haanende grin
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 235)
  • «hvis Allah vil,» svarer Aysha med et lite ironisk grin
     (Bo Brekke Stjernepiken 321 2003)
  • Ingeleiv … tok imot gavene med et tannløst grin
     (Toril Brekke Bergskatt 63 2004)
  • overført
     
    forbi kalkdryssende husveggers døde grin
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 118 2004)
2 
stadig (og trettende) mas, klaging
; sur, gretten kritikk eller skjenn
; sutring
; (små)gråt
SITATER
  • hendes evige gnaal og grin paa manden og barna sine
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 42)
  • [hun var blitt] gammel af at bære smaalig grin, af kjas og mas
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 26 1883)
  • grin og elendighet
     (Atle Rekaa Myk. Skarp LBK 2004)
2.1 
latterliggjørende, ironisk kritikk eller hån
; spott
SITATER
  • [danskene] holdt på at dø av grin
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 118 1929)
  • atter bedemandsstil! Sligt gør vi kun grin af!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 252)
  • sladder og grin paa bekostning av «storkaran», som det heter herindover
     (Peter Egge Inde i Fjordene 16 1920)