griner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grineren, grinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grineren
ubestemt form flertall
grinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gri:`nər]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
SITAT
-
da er jeg dig uværdig og er bare en griner