Det Norske Akademis Ordbok

griner

griner 
substantiv
BØYNINGen; grineren, grinere
UTTALE[gri:`nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av grine med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
SITAT
  • da er jeg dig uværdig og er bare en griner
     (Knut Hamsun Brev til Marie 12)