Det Norske Akademis Ordbok

grinebiter

grinebiter 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grinebiteren, grinebitere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grinebiteren
ubestemt form flertall
grinebitere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gri:`nəbitər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd grine, annet ledd avledet av bite med suffikset -er; jf. eldre dansk grinebider 'person som setter opp en stygg grimase' (til forskjell fra (moderne) dansk grinebider 'person som ofte ler og smiler', til dansk grine i betydningen 'smile, le')
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 person (især mann) som setter opp en stygg grimase
SITAT
2 
sur, gretten person, især mann
EKSEMPEL
  • han er en gammel grinebiter
SITATER
  • postvæsenets betjente ere formodentlig de eneste, – foruden tværdriverne og grinebiderne – der ikke ville istemme vort leve [for statsråd Frederik Stang]
     (Den Frimodige 01.01.1849/2)
  • pas dig selv, du! Er du ble’t mere æn jeg, du da, – grinebiteren?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 133 1879)
  • den gamle grinebider og tampegast
     (Jonas Lie Rutland 279 1880)
     | jf. tampegast
  • jeg [fikk] grinebiteren til å sprekke opp i et stort smil; jeg lot ham beseire meg i sjakk
     (Torgrim Eggen Gjeld 162 1992)
  • far hans, en stabeis og en grinebiter, satt som vanlig på verandaen med noe å drikke i hånden
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
  • du høres ut som en gammel grinebiter
     (Ole Robert Sunde Penelope er syk 27–28 2017)