gribbe
verb
BØYNINGgribbet, gribbet, gribbing 
preteritum
gribbet
perfektum partisipp
gribbet
verbalsubstantiv
gribbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gri`b:ə]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
knabbe
; kvarte
SITATER
-
[der] lå det en tusenpesetas-seddel som barmannen lynrapt gribbet til seg
-
kaffetrakteren var der i hvert fall, men den kom til å bli gribbet før eller siden den også