Det Norske Akademis Ordbok

gribb

gribb 
substantiv
BØYNINGen; gribben, gribber
UTTALE[grib:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gripr, fra middelnedertysk grip, etter latin gryps, grypus, fra gresk gryps; egentlig samme ord som griff
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 fellesbetegnelse for to grupper rovfugler med hode og hals nesten uten fjær, og som for det meste lever av åtsler
 | jf. vestgribb og østgribb
SITATER
  • gribbene æde alt raaddent i gaderne
     (Jonas Lie Rutland 246 1880)
  • [NN] er … over ham som en grib over aadslet
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 108 1918)
  • nu er spændingen blit en grib, som hakker i min lever
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 49 1911)
  • i følge zoroastrisk tro er jorden ren, og lik skulle derfor ikke begraves, men bli stilt sittende i disse takløse tårnene slik at gribbene kunne gjøre jobben sin
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
2 
overført
 person som er grisk, grådig (etter noe)
EKSEMPEL
  • hybelvertinnen var en gribb etter penger