gribb
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gribben, gribber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gribben
ubestemt form flertall
gribber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grib:]
ETYMOLOGI
av norrønt gripr, fra middelnedertysk grip,
etter latin gryps, grypus, fra gresk gryps; egentlig samme ord som griff
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
fellesbetegnelse for to grupper rovfugler med hode og
hals nesten uten fjær, og som for det meste lever av åtsler
SITATER
-
gribbene æde alt raaddent i gaderne
-
[NN] er … over ham som en grib over aadslet
-
nu er spændingen blit en grib, som hakker i min lever
-
i følge zoroastrisk tro er jorden ren, og lik skulle derfor ikke begraves, men bli stilt sittende i disse takløse tårnene slik at gribbene kunne gjøre jobben sin
2
overført
person som er grisk, grådig (etter noe)
EKSEMPEL
-
hybelvertinnen var en gribb etter penger