Det Norske Akademis Ordbok

gravkultus

gravkultus 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
især religionshistorie
 kultus, skikk som knytter seg til graver og gravsteder
 | jf. dødskultus
EKSEMPEL
  • de gamle egypternes gravkultus
SITAT
  • fru Per paa Bua smittet nabokonerne med sin gravkultus
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 245 1915)