gravkultus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
især religionshistorie
kultus, skikk som knytter
seg til graver og gravsteder
| jf. dødskultus
EKSEMPEL
-
de gamle egypternes gravkultus
SITAT
-
fru Per paa Bua smittet nabokonerne med sin gravkultus