Det Norske Akademis Ordbok

dødskultus

dødskultus 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
særlig religionshistorie
 kultus viet dødsgud(er)
; kultus, skikker som er knyttet til døden (og de døde)
 | jf. dødstro
SITATER
  • vi fornemmer ved disse gravene et så dypt inntrykk av hedensk tankegang, av … dødskultus
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene I 272 Haakon Shetelig 1930)
  • vi [utviklet] en slags dødskultus
     (Thure Erik Lund Compromateria 147 2002)
  • de hadde blitt offer for egyptisk dødskultus
     (Nils Harald Sødal For ingens øyne 215 2007)
  • der Ibsen hadde sett uttrykk for en uhyggelig dødskultus og en lammende stasis, hadde Harry Fett funnet munter tilfredshet og et dynamisk samspill mellom byggende og bevarende krefter
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 362 2014)