Det Norske Akademis Ordbok

gravering

gravering 
substantiv
BØYNINGen; graveringen, graveringer
UTTALE[grave:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gravere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gravere(s)
EKSEMPEL
  • gravering er hans spesialitet
2 
noe som er gravert
 | jf. kobberstikk
SITATER
  • fin gravering paa kapselen [av uret]
     (Knut Hamsun Landstrykere I 34 1927)
  • pokaler med lokk, med graveringer, med forsiringer, med handtak
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • munken lukket øynene mens en salig finger gled over graveringene på innbindingen
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
  • det var en riktig fornem lerke, med skrukork og … en sirlig gravering
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)