gratifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gratifikasjonen, gratifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gratifikasjonen
ubestemt form flertall
gratifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gratifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
via fransk gratification, fra latin gratificatio (genitiv gratificationis), verbalsubstantiv til gratificari, avledet av gratus 'elskverdig,
takknemlig'
BETYDNING OG BRUK
litterært
godtgjørelse som gis som tegn på takknemlighet for godt
utført arbeid
| jf. gratiale
SITATER
-
mandskabet var i udmærket humør … for «gratificationen»
-
han fikk en offentlig «gratifikasjon» på 2 000 daler