gratiale
substantiv
UTTALE[gra(t)sia:´lə]
ETYMOLOGI
fra nylatin gratiale, nøytrum av gratialis (adjektiv), til gratia 'ynde; gunst; takk, takknemlighet', se gratie
BETYDNING OG BRUK
pengebeløp som gis utenom lønn som gunstbevisning eller
som belønning for dyktig arbeid
| jf. sammensetningen julegratiale
; jf. også bonus
SITATER
-
kongens frivillige tilbud af et gratiale paa 200 spd. i 2 aar(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 229)
-
nu talte fruen om et gratiale, som generalkonsulen vilde tilstaa hende ved afreisen
-
bedriften [gav] ham gratiale etter hva slags overskudd virksomheten hadde(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)