Det Norske Akademis Ordbok

gratie

gratie 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gratien, gratier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gratien
ubestemt form flertall
gratier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gra:´tsiə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin gratia 'ynde'; i denne betydningen fra latin Gratiae (flertall); fellesbetegnelse for de tre gudinnene for ynde i romersk mytologi
BETYDNING OG BRUK
ynde
EKSEMPEL
  • danse, bevege seg med gratie
SITATER
  • [skips]daaben foretoges med gratie av den unge smukke frøken Caro Sundt
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 185)
  • [Watteau var] graziens, skjønhetens, elegansens, koketteriets, galanteriets, selskabelighetens maler
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 36 1923)
  • [rokokkoverdenen er] dominert av lettere uttrykksformer: eleganse, gratie, galant lek
     (André Bjerke Reiser gjennom århundrene 37 1967)
  • bildet er fra 1982. Du verden for en samling sjarm, gratie og langslitte muskler. Når denne gjengen var i bevegelse kunne svetten måles i liter
     (Nordlys 17.07.2002/26)
mytologi, i antikk romersk tro
 gudinne for skjønnhet, ynde eller glede
 | jf. chariter
EKSEMPLER
  • de tre gratier
  • gratiene er et yndet motiv i billedkunsten
SITATER
  • naboene kalte henne Eufrosyne. Det er navnet til en av de tre gratiene
     (Sigrid Undset Caterina av Siena 23 1951)
  • velg … gode skoler, sier Quintilian, og legger til at han aldri ville sende gutten sin dit han blir forsømt – de udannede kjenner ikke og kjennes ikke av musene og gratiene
     (Morgenbladet 16.07.2004/19)