charite
substantiv
BØYNINGen; chariten, chariter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
chariten
ubestemt form flertall
chariter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çari:`tə]
ETYMOLOGI
fra gresk Kharites (flertall), til kharis 'ynde,
skjønhet'; fellesbetegnelse for gudinner for skjønnhet,
ynde og glede; jf. karisma
BETYDNING OG BRUK
mytologi, sjelden, om antikk
gresk tro
gudinne for skjønnhet, ynde og glede
| jf. gratie
SITAT
-
[Artemis] leded musers og chariters chor