Det Norske Akademis Ordbok

grasiøs

grasiøs 
adjektiv
BØYNINGgrasiøst
UTTALE[grasiø:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gracieux 'nådig; grasiøs, yndig', av latin gratiosus, til gratia 'ynde, tekke; gunst', se gratie
BETYDNING OG BRUK
full av ynde
 | jf. elegant
SITATER
  • jeg veed at have seet skjønnere piger [enn Betzy Anker], men ingen saa yndig, saa naturlig gracieus, saa lilliereen og fiin
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 282)
  • en herre … syntes [portrettene] vare de gracieuseste daguerrotyper han havde seet
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 63)
  • [det lille hodet] har akkurat den rette gratiøse heldning
     (Arne Garborg Trætte Mænd 38 1891)
  • hans slagfærdige tunge, hans snart drastiske, snart graciøse replik
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 8 1916)
  • Shakespeares skepsis er mindre skarp og tørr enn deres [Molières og Voltaires], mere mild og grasiøs
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 214 1939)
  • den stolte og likevel grasiøse reisningen
     (Johan Borgen Lillelord 33 1955)
  • han [ble] slått av hvor grasiøst hun beveget seg
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • den lite grasiøse kyssingen på kjøkkenet
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
  • åh, du verden, utbrøt dronning Sonja da hun fikk overrakt blomster av en grasiøs ballettdanser ved Sandnes kulturhus
     (NTBtekst 14.04.2010)
  • [inuittene] var lett og smidig bygget og grasiøse i bevegelsene
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)