Det Norske Akademis Ordbok

grasing

grasing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grasingen, grasinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grasingen
ubestemt form flertall
grasinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gra:`siŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til grase; se gresse; avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gresse
2 
dialektalt
 lite (gressdekket) engstykke, især mellom berg, hvor dyr kan gresse
SITATER
  • en bergnabbe i utkanten av grasinga
     (Den Norske Turistforenings årbok 1962/132)
  • [bjørnen] Rugg gik oppe i grasingen
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 78 1919)