Det Norske Akademis Ordbok

gresse

gresse 
verb
BØYNINGgresset, gresset, gressing
UTTALE[gre`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gress
BETYDNING OG BRUK
om dyr
 (gå og) spise gress
; beite
SITATER
  • i presens partisipp
     
    nede ved laavebroen stod et par fraspændte stolkjærrer med hestene i tjor græssende ved siden af
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 139)
  • utpå dagen kom de til en plutselig grønn plett der dyrene fikk gresse
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)