Det Norske Akademis Ordbok

gransking

gransking 
substantiv
BØYNINGen; granskingen, granskinger
UTTALE[gra`nskiŋ]Uttale-veiledning
VARIANTgranskning▵
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til granske, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å granske(s)
; (kritisk, sakkyndig) undersøkelse (av saksforhold, forretningsførsel, fremgangsmåte e.l.)
EKSEMPEL
  • sette i gang en gransking
SITATER
  • den intense granskning av eget ansikt
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • politikernes, embetsverkets og forvaltningens roller og ansvar [må] belyses i den forestående granskingen [av finansskandalen]
     (Dagbladet 1992/276/3/1)
  • granskinger [viste] at bankens toppleder hadde bedt om endringer i regnskapet for å øke det rapporterte overskuddet med nærmere en halv milliard norske kroner
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
     | jf. granskingsrapport
  • en omhyggelig granskning av mulige forfalskninger i TroJas berømte samling
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • offentlige dokumenter, granskninger, historiske eller biografiske fremstillinger
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • den svenske diplomaten hadde ledet FNs granskning av Iraks våpenarsenal
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
UTTRYKK
rettslig gransking
undersøkelse av gjenstander eller besiktelse av fast eiendom under rettssak
2 
forskning
 | jf. navnegransking
SITAT
  • opp gjennom det siste århundret har [pergamentet] vært gjenstand for intens granskning og studier av både profesjonelle og amatører innen kryptografi
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)