Det Norske Akademis Ordbok

grafolog

grafolog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grafologen, grafologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grafologen
ubestemt form flertall
grafologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grafolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. grafologi og -log
BETYDNING OG BRUK
person som ut fra en håndskrift mener å kunne dra slutninger om karakteregenskapene hos håndskriftens opphavsmann
SITATER
  • grafologen har undslaaet sig for at karakterisere vore skriftprøver
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 III 26)
  • landets eneste grafolog … som har analysert regjeringsmedlemmenes underskrifter
     (Østlendingen 1991/298/21/1)
ekspert i å identifisere opphavsmann ut fra håndskrift
SITAT
  • brevet ble undersøkt av en grafolog. Han slo fast at brevet umulig kunne vært skrevet av noen andre enn fru Dahl selv
     (Tor Edvin Dahl Død! Hvor er din brodd? 175 1975)