Det Norske Akademis Ordbok

grafologi

grafologi 
substantiv
BØYNINGen; grafologien
UTTALE[grafologi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk graphologie, betegnelse dannet på slutten av 1800-tallet av den franske presten Jean-Hippolyte Michon (1806–81), av grapho-, til gresk graphein 'skrive', og -logie; se -logi
BETYDNING OG BRUK
1 
læren om bestemmelse av et menneskes karakteregenskaper ut fra dets skrift
SITATER
  • grafologiens lære om haandskriftens forhold til personligheden
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 347 1896)
  • han klarte, ved å påstå at han var begynt å interessere seg for grafologi, å få noen av dem til å skrive et par setninger
     (Bernt Vestre Dobbeltportrett 6 1974)
2 
læren om identifisering av en håndskrifts opphavsmann
SITAT