grønning
substantiv
BØYNINGen; grønningen, grønninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grønningen
ubestemt form flertall
grønninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grø`n:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
gressdekket stykke jord
; gressdekket åpent stykke i skog, li e.l.
SITATER
-
sæterens grønning
-
mangen yndig grønning
-
en liten grønning opunder uren
2
dialektalt
grønt, umodent korn