Det Norske Akademis Ordbok

gokking

gokking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gokkingen, gokkinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gokkingen
ubestemt form flertall
gokkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[go`k:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gokk med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, nedsettende
 nordlending
SITAT
  • [han] viser gokkingen hvordan han skal holde et shillum
     (Roy Jacobsen Seierherrene 501 1991)
     | jf. chillum