Det Norske Akademis Ordbok

gokk

Likt stavede oppslagsord
gokk 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gok:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens fra samisk guhkkin, grunnbetydning 'langt borte', eller av et stedsnavn; jf. amerikansk-engelsk soldatslang gook 'innfødt fra Sydøst-Asia' (især om fiendtlig soldat), også dette av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
nedsettende eller spøkefullt
 Nord-Norge
SITATER
  • hun er fra Gokk, sa han
     (Ola Bauer Svartefot 85 1995)
  • det gjelder å stå han av, som det heter oppe i Gokk
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 66 2001)
1.1 
metonymisk
 nordlending
SITAT
  • har aldri truffet en gokk i hele mitt liv
     (Ingvar Ambjørnsen Døden på Oslo S 53 1988)
1.2 
metonymisk
 nordnorsk dialekt
SITAT
  • når du er en liten drit på åtte år, så tar du deg nemlig nær av … at mora di snakker gokk
     (Roy Jacobsen Seierherrene 301 1991)
2 
nedsettende eller spøkefullt
 ikke nærmere angitt sted langt borte
SITATER
  • de kjørte meg til gokk og satte meg av! Jeg brukte evigheter på å komme hjem
     (Sverre Knudsen Noe i lufta 74 1997)
  • jeg måtte gå til et supermarked langt uti gokk
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 56 2016)
3 
nedsettende eller spøkefullt
 noe(n) som har provinsielt, tilbakestående preg eller vesen
 | jf. gokk
SITAT
  • Nord-Norge er ikke «gokk» når vi snakker om den progressive musikken
     (Arbeider-Avisa 1970/287/7/6)