Det Norske Akademis Ordbok

godkjenne

godkjenne 
verb
BØYNINGgodkjennelse, godkjenning
ETYMOLOGI
sammensatt av god og kjenne; se også godkjennelse
BETYDNING OG BRUK
erklære (noe) for å være gyldig, tilfredsstillende e.l.
; anerkjenne
; akseptere
; autorisere
EKSEMPLER
  • godkjenne en søknad
  • scoringen ble ikke godkjent
SITATER
  • de sikre og godkendte sandheder
     (Henrik Ibsen En folkefiende 158 1882)
  • ret til at fordømme og godkende
     (Henrik Ibsen En folkefiende 159 1882)
  • efterat referat og regnskap var fremlagt og godkjendt, gikk man til valg
     (Morgenbladet 1933/69/6/3)
  • byggetillatelsen ble godkjent i stillhet
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • han må … lese og godkjenne brevet før det blir sendt
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)