Det Norske Akademis Ordbok

godis

godis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; godisen, godiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
godisen
ubestemt form flertall
godiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[go:´dis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk godis; avledet av god med suffikset -is
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, også kollektivt
 søtsak
; slikkeri
SITATER
  • frisk og slank med fett og godis
     (Aftenposten 1987/177/8/5)
  • det ligger [en] pakke til deg [i posthylla], det er sikkert godis fra mora di
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
2 
muntlig
 godbit
SITAT
  • ingen gratis godiser til hundene. [La dem] jobbe for godiser
     (dyresiden.no 18.02.2007)