gnurpe
verb
BØYNINGgnurpet, gnurpet, gnurping 
preteritum
gnurpet
perfektum partisipp
gnurpet
verbalsubstantiv
gnurping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gnu`rpə]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
tygge med en svakt gnissende, gnurende lyd
SITATER
-
Blakken hadde gnurpa i seg siste brødsmulen
-
småfeet gnurpet i seg fjorhøy