Det Norske Akademis Ordbok

gnukke

gnukke 
verb
MODERAT BOKMÅLgnukket, gnukket, gnukking
preteritum
gnukket
perfektum partisipp
gnukket
verbalsubstantiv
gnukking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gnu`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med gnu, gnikke
BETYDNING OG BRUK
muntlig, dialektalt
 gnikke
; gni
SITATER
  • «Hører du, kjære?» spurgte hannen, gnukkende sine øjenlaag
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 430)
  • hun gnukket sigarettstumpen ut i askebegeret
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 64 1991)
  • feler på refrenget, full pakke, King kunne høre dem skjelve og gnukke
     (Morten Jørgensen Kongen av København 282 1997)
  • jeg begynte å gnukke på de våte vinduene
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
  • [pappa] gnikket og gnukket på [Volvoen] så den alltid var skinnende ren
     (Steffen Kverneland En frivillig død 49 2018)
  • overført
     
    du kan ikke gnure og gnukke på bagateller i månedsvis
     (Trude Marstein Egne barn 75 2022)
     | stadig klage over (noe); jf. gnure
  • [babyen] gnukker hodet som en besatt inntil kragebeinet mitt, fra side til side. Til slutt kommer det en rap
     (Madeleine Schultz Verden brenner og vi skriver om våre barn 98 2023)
UTTRYKK
gnukke og gni
 | gni og gnukke
1 
gni (intenst og vedvarende)
; gnikke og gnu
  • [han] fortsetter å gnukke og gni oppvaskbørsten mot [den brente kjelebunnen]
     (Unni Nielsen Sommerfugler i desember 18 1999)
  • jeg vasker, gnir og gnukker
     (Avisa Nordland 19.0.2017/15)
2 
overført
 spare på en gjerrig måte
  • han fortsatte å gnukke og gni på kronene
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)