Det Norske Akademis Ordbok

gnistre

Likt stavede oppslagsord
gnistre 
verb
BØYNINGgnistret, gnistret, gnistring
UTTALE[gni`strə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gnist
BETYDNING OG BRUK
1 
kaste, sprute gnister
SITATER
  • ilden gnistred og braged
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 173)
  • det gnistret i bålene. Røde lyn av kvaen som fløt ut av ikke helt tørr ved
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
2 
også med formelt subjekt
 skinne med skarpt, spillende lys
SITATER
  • midt imod, der vi for fram, var det som der gnistred sole
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 8)
  • det gnistrer og blinker langt borte. Hvor kommer den lysningen fra
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 113)
  • [kjølen dro] sin fure efter sig, skummende om dagen, gnistrende i fosfor om natten
     (Jonas Lie Gaa paa! 251 1882)
  • [lyset] gnistret grønt i de yterste kvistenes løvdække
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 138)
  • der gnistret en diamant i aftensolen
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 250 1910)
  • draaperne deroppe gnistret i asur og guld
     (Sigrid Undset Jenny 39 1911)
  • et mylder af gnistrende lys er tændt
     (Olaf Bull Nye digte 26 1913)
  • en kveldsstjerne, som gnistret ned mot ham blaa og grøn og gul
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 34 1917)
  • det gnistrer i knotter og klinker av messing
     (Gabriel Scott Kilden 167 1918)
  • den mørke pelsen gnistret i solflommen
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 31 1919)
  • det skar, det gnistret fra hvert tak i morgensolens luer
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 108 1924)
  • en verden av gnistrende farver
     (Morgenbladet 1931/278/1/3–4)
  • i adjektivisk presens partisipp, med overgang til gradsadverb
     
    den gnistrende klare morgenluften
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
  • solen gnistrer i snøen
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • vanndråpene gnistrer i sola
     (Victoria Kielland Dammyr 43 2016)
  • når det gnistrer av sol på snø der ute på tre- eller fjelltopper, da kjenner vi dragningen mot lys og luft
     (Dag O. Hessen Natur 35 2008)
3 
overført, også i adjektivisk presens partisipp, ofte om øyne
 uttrykke sterke følelser, livlighet eller høy intensitet
 | jf. lyne
EKSEMPEL
  • gnistre av sinne
SITATER
  • stundom gnistred hans øjne stygt
     (Henrik Ibsen Digte 84 1875)
  • Reier gav ham et gnistrende blik
     (Jonas Lie Gaa paa! 138 1882)
  • vesle Marit havde endog set det gnistre i de grå øinene [til bjørnen]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 219)
  • øjnene … gnistred af forbitrelse
     (Amalie Skram Samlede Værker II 417)
  • præsten reiste sig gnistrende af sinne
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 66)
  • det gnistret av raseri i ham
     (Lars Hansen «Hvalrossen» av Tromsø 46 1929)
  • en gnistrende sluttetappe av Gjermund Eggen sørget for at «Gullkvartetten» gikk til topps i Bogstadstafetten
     (Tidens Krav 11.12.1967/10)
  • være gnistrende opplagt og i toppform
     (Aktuell 1969/nr. 13/41)
  • på alle de landsmøter Haakon [Lie] hadde vært med som partisekretær, hadde han holdt foredrag om det kommende valg. Det var alltid en gnistrende forestilling
     (Ronald Bye Sersjanten 88 1987)
  • et øyeblikk gnistret det til i øynene hennes
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
  • jeg så på henne. Øynene gnistra forelska mot meg
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
  • de gnistrende, livfulle øynene hennes
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
UTTRYKK
så det gnistrer
muntlig, brukt som bestemmelse til et verb for å uttrykke at handlingen utføres i en meget høy grad eller med høy intensitet