Det Norske Akademis Ordbok

gnaven

Likt stavede oppslagsord
gnaven 
adjektiv
BØYNINGgnavent, gnavne
UTTALE[gna:`v(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form gnaven, avledet av gnave, av gammeldansk gnave, tilsvarer norrønt gnaga; se gnage; jf. suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 gretten
 | jf. gnage
SITATER
  • gnaven og modfalden gik han ud og ind i sine pene, rummelige stuer
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 37 1882)
  • gamle skolemoer var gnaven
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 13)
  • – Kom nu, herre, lød vertens gnavne røst
     (A-magasinet 08.02.1930/2 Johan Woll)