Det Norske Akademis Ordbok

gnaske

gnaske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgnasket, gnasket, gnasking
preteritum
gnasket
perfektum partisipp
gnasket
verbalsubstantiv
gnasking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gna`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. nedertysk gnaschen, dansk gnaske, svensk dialekt gnaska; sideform til knaske eller sammenblanding (kontaminasjon) av gnage og knaske, naske
BETYDNING OG BRUK
tygge, spise så det høres
; knaske
SITATER
  • her er noget at gnaske
     (Amalie Skram Samlede Værker II 495)
  • han vilde hugge tænderne i blaaskjæl og snilehuser og gnaske korstrold og krabber
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 70)
  • deres røde munde avsatte smaa sminkebuer i granateplene de gnasket paa
     (Ejlert Bjerke Demon 158 1921)
  • epler gnaskes
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 12 1954)
  • [deltagerne i helseleiren] gnasket på de gode gamle gulrøttene sine
     (frambu.no 27.07.2004)