Det Norske Akademis Ordbok

knaske

knaske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknasket, knasket, knasking
preteritum
knasket
perfektum partisipp
knasket
verbalsubstantiv
knasking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; jf. interjeksjonen knask
BETYDNING OG BRUK
1 
tygge (hørlig)
EKSEMPLER
  • knaske gulrøtter
  • knaske sukkertøy
  • knaske på et eple
SITATER
  • [noen småbarn] knaskede bonbon
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 77)
  • «Vær så god, kjære Morten,» sa Harepus, og ga ham kaken og en kjeks attpå som han kunne knaske på på hjemveien
     (Thorbjørn Egner Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen 12 1953)
  • sulten knasket på tarmtottene hans
     (Morten Jørgensen Kongen av København 32 1997)
  • [de] super kaffe av skålen og knasker sukkerbiter
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 64 1997)
  • katten hopper ned fra vinduet og knasker i seg de siste restene av tørrfor fra metallskåla
     (Hilde Rød-Larsen I Pantalones hus 168 2024)
2 
muntlig, i utvidet bruk
 ta medisiner eller narkotika i tablettform
EKSEMPEL
  • knaske smertestillende
SITATER
  • han måtte knaske potenspiller som en gal for å i det hele tatt kunne prestere
     (Sveinung Mikkelsen Diktatorenes kvinner 314 2014)
  • også han loker med andre ting, knaske piller og sånn
     (Oliver Lovrenski Da vi var yngre 191 2023)