Det Norske Akademis Ordbok

gnarre

gnarre 
verb
Informasjon
BØYNINGgnarret, gnarret, gnarring
preteritum
gnarret
perfektum partisipp
gnarret
verbalsubstantiv
gnarring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gna`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig lydord, jf. svensk gnarra 'murre'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 knurre
; mukke
SITAT
  • han gnarret og gren
     (Jens Hagerup Juvi 111 1928)