Det Norske Akademis Ordbok

glove

glove 
substantiv
BØYNINGen; gloven / glova, glover
UTTALE[glo:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av mellomnorsk glófi; beslektet med norrønt gljúfr; se juv; jf. islandsk glufa
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 kløft i fjell (oftest med jordsmonn og vegetasjon)
; klove
SITATER
  • [gresset gror] i de lange flate glover
     (Tidens Tegn 1922/180/9/1 Bernhard Folkestad)
  • [han] har slått rot i en lun glove ved et stille sund på Sørlandet
     (Bergens Arbeiderblad 1968/278/4/4)
  • Markus har satt opp det lille huset sitt i en glove
     (Finn Havrevold Velkommen hjem 92 1980)