juv
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; juvet, juv 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
juvet
ubestemt form flertall
juv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ju:v]
ETYMOLOGI
av norrønt gljúfr
BETYDNING OG BRUK
dyp, vill fjellkløft
; revne i fjell
SITATER
-
da ljomed lydt fra juvet
-
[fossen] kom med al sin magt til sidste sprang ned i juvet
-
svarte gjuv og lodrette vægge
-
overførtjeg prøvde sprang ved søgn og helg bent over et befestet svelg: uvitenhetens juv