Det Norske Akademis Ordbok

glatte

Likt stavede oppslagsord
glatte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLglattet, glattet, glatting
preteritum
glattet
perfektum partisipp
glattet
verbalsubstantiv
glatting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gla`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av glatt
BETYDNING OG BRUK
gjøre glatt, jevn
; jevne ut (folder, rynker e.l.)
SITATER
  • hun glatted og strøg paa sit sorte silketørklæde
     (Amalie Skram Samlede Værker II 271)
  • hun smilte glad og glattet skjørtet over hofterne
     (Sigrid Undset Jenny 18 1911)
  • [hun] glattet ut foldene i stakken
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 97 1917)
  • Sigurd og Dagna vil nok vide at glatte din pande
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 36)
  • høvedsmandens alvorlige ansigt glattedes
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 36 1865)
  • de hadde glattet huden efter krampen og lukket øynene hennes
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 158 1949)
  • hun forsøker å gi fra seg et smil, glatter på håret og prøver å se yngre ut
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 103 1997)
UTTRYKK
glatte papir
fagspråk
 glitte
glatte ut/over/vekk
overført
 mildne, bilegge (strid, konflikt, uro e.l.)
; jevne ut
; bagatellisere
  • han maktet å glatte over motsetningene
  • [prosten] glattede udover med sin varsomme bløde haand, saa at fru Garman … næsten kjendte sig tilmode som efter en opbyggelse
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 232)
  • [de vanskeligste] konflikter glattes ud
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 239)
  • de enkelte tanker som voldte hende uro, glattedes ut
     (Sigrid Undset Kransen 85 1920)
  • jeg skulle si noe mer, glatte over min ubesindighet, min løsmunn
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • han gjorde imidlertid sitt beste for å glatte over motsetningen ved å slå unnskyldende ut med hånden
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
  • glatte vekk gamle stridigheter
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 337 2016)