glatte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; glatten / glatta, glatter 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
glatten / glatta
ubestemt form flertall
glatter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gla`t:ə]
ETYMOLOGI
avledet av glatt
BETYDNING OG BRUK
1
glatt sted (særlig glatt, fuktig fjell)
EKSEMPEL
-
komme ut på en glatte under klatring
2
glatt, hardt is- eller snølag
; glatt føre
| jf. hålke
EKSEMPEL
-
falle på glatta
SITATER
-
trafikken gikk greit på glatten(Dagen 1970/278/10/7)
-
«glatta» holder seg(Aftenposten 1990/160/2/1)
-
han [bad] dem være forsiktig på glatten. Han hadde nettopp falt, sa han(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
-
velsigne glatta som gjør det nødvendig for ham å ha en arm om henne hele veien(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)