Det Norske Akademis Ordbok

glafse

glafse 
verb
Informasjon
BØYNINGglafset, glafset, glafsing
preteritum
glafset
perfektum partisipp
glafset
verbalsubstantiv
glafsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gla`fsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt glaffsa 'være løsmunnet; sluke i seg' og glefse
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 være uvøren i oppførsel eller tale
SITAT
  • det blir ikke karakterisert som slagsmål, men som litt glafsing som vanlig hører hjemme på skoleplassen der unge krefter vil prøve seg
     (Østlendingen 25.09.1978/13)
     | i notisen «13-åring skadd på skoleplass i Elverum»
2 
dialektalt
 spise grådig og raskt
; sluke
; glefse
SITATER
  • jo-jo, den kvelden glafset vi elgkjøtt i oss i Severinstugan
     (Dagfinn Grønoset Finnskog og trollskap 52 1953)
  • omsider får [vi] tid til å glafse i oss noen biter
     (Glåmdalen 16.02.1972/7)