gløgg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gløggen, gløgger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gløggen
ubestemt form flertall
gløgger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gløg:]
ETYMOLOGI
fra svensk glögg; forkortet form av glödgat vin/brännvin 'vin/brennevin som er oppvarmet';
jf. glühwein
BETYDNING OG BRUK
varm, søt og krydret drikk, av rødvin eller alkoholfri
erstatning, som ofte serveres med mandler og rosiner, som regel ved
juletider
SITATER
-
man [får] gløgg og gavekort og midjetrimmer
-
jeg pakket pleddet rundt ham foran peisen og ga ham søt gløgg med rom(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
-
glovarm gløgg(Sveinung Mikkelsen Diktatorenes kvinner 189 2014)