Det Norske Akademis Ordbok

gløde

gløde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLglødet, glødet, gløding
preteritum
glødet
perfektum partisipp
glødet
verbalsubstantiv
gløding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glø:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt glǿða, til glóð, se glo; se også glødning og glødende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
lyse, brenne (uten flamme)
; ulme
1.1 
overført, om følelse, tanke
 verke
1.2 
overført, om apparat, redskap e.l.
 brukes intensivt
2 
især om solen eller det som får skinn fra solen eller en annen lyskilde
 skinne, lyse med sterkt rød farge
3 
være fylt av sterk følelse, lidenskap
4 
transitivt
 få (noe) til å bli så varmt at det gløder eller lyser (uten flamme)
4.1 
sjelden
 få til å skinne sterkt rødt
1 
lyse, brenne (uten flamme)
; ulme
EKSEMPEL
  • kullene glødet
SITATER
  • overført
     
    nu gløder der mod dig [dvs. Bjørnstjerne Bjørnson] fra landet en tak i hver menneskebarm
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 101 1904)
  • jeg ble pisket. Ryggen min gløder fremdeles
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • grillkullet glødet under risten
     (Victoria Kielland Mine menn 119 2021)
1.1 
overført, om følelse, tanke
 verke
SITATER
  • i tungsind og duft under blomster og buske laa minder og glødet
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 13 1919)
  • trusselen lå uavbrutt og glødet i bevisstheten
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
1.2 
overført, om apparat, redskap e.l.
 brukes intensivt
EKSEMPEL
  • telefonen glødet
SITAT
  • strikkepinnene glødet, symaskinene surret og flisene føyk i Sør-Odal ungdomsskole torsdag
     (Glåmdalen 23.10.1987/2)
2 
især om solen eller det som får skinn fra solen eller en annen lyskilde
 skinne, lyse med sterkt rød farge
SITATER
  • på [Romas] himmel snart en sol skal gløde
     (Henrik Ibsen Catilina 19 1875)
  • fjældkammen glødede, og alle farver kom skyllende
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 300)
  • han saa tinderne … gløde og rødme
     (Jonas Lie Gaa paa! 110 1882)
  • [romanen] «Nils Lyhne» … er som en eneste glødende farvestemning
     (Helene Dickmar Ud i livet 226 1890)
  • løvet rødner og gløder
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 112 1904)
  • der er lys – en nellik gløder
     (Olaf Bull Digte 45 1909)
  • en vidunderlig vin, den gløder som rubin i glassene
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 124 1927)
  • sola skinte i det rødblonde håret hennes, og kinnene glødet
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • Nils luktet sprit, øynene glødet røde
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • den glødende junihimmelen
     (Øivind Hånes Venterommet der sporene viskes ut LBK 1992)
UTTRYKK
gløde bort
poetisk, om dagslys, sollys
 forsvinne i sterk rødskjær
  • [vi] ser [dagens] kyster gløde bort, og det er nat igjen
     (Arnulf Øverland Brød og vin 99 1924)
  • dagen gløder bort bak disblå fjeld
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 82 1929)
3 
være fylt av sterk følelse, lidenskap
 | jf. glødende
SITAT
  • hun [kunne] gløde af harme
     (Alexander L. Kielland Fortuna 142 1884)
UTTRYKK
gløde for
være sterkt, lidenskapelig engasjert i, opptatt av
  • han glødet for pedagogikk og for barn
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
4 
transitivt
 få (noe) til å bli så varmt at det gløder eller lyser (uten flamme)
SITAT
  • jeg glødet jernene i mitt laboratorium
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
4.1 
sjelden
 få til å skinne sterkt rødt
SITAT