Det Norske Akademis Ordbok

gjøgle

gjøgle 
verb
BØYNINGgjøglet, gjøglet, gjøgling
UTTALE[jø`glə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk gōkeln, avledet av gōkel; se gjøgl
BETYDNING OG BRUK
1 
opptre, underholde som komiker (eller sjeldnere som akrobat eller tryllekunstner)
EKSEMPEL
  • i showet gledet han publikum med eminent gjøgling
SITATER
  • han var med hende i teatret altid, lykkelig over at hun sat rolig i parkettet og ikke gjøglet bak lamperækken
     (Nordahl Rolfsen Morfar fortæller 43 1919)
  • [de] danset og gjøglet for gjestene i Lorenzo del Vetros selskap
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 309 1998)
  • da kan han gjøgle og være litt bajas, selv om alderen er høy
     (Dagsavisen 02.01.2012/36)
2 
sjelden
 drive gjøn
; holde løyer
SITAT
  • lad os heller gøgle med alle hans løgne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 148)
2.1 
flagre
; bevege seg urolig, uregelmessig hit og dit
SITAT
  • overført
     
    ligesom børn gjøglede de omkring hinanden [i samtalen]
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre II 36 1855)
3 
mest overført
 vise seg å være blendverk
SITATER
3.1 
opptre slik at man gir inntrykk av (noe som ikke svarer til ens virkelige følelser)
; hykle
SITAT