gjøgl
substantiv
UTTALE[jø´g:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk gōkel, via middelhøytysk goukel,
fra gammelhøytysk goukal 'narreri, trylleri', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
løssluppen underholdning med trylling, akrobatkunster,
klovneri o.l., opprinnelig på åpen gate, markedsplass e.l.
| jf. gjøgler
SITAT
-
gjøgl og ablegøyer som farseinnslag
2
overført
blendverk
; illusjoner
SITAT
-
nu var haabet og gjøglet forbi
3
sjelden
narraktig, fjollete opptreden
; narrestreker
SITAT
-
nej, kære venner, lad slig gjøgl fare