Det Norske Akademis Ordbok

gjøgl

gjøgl 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø´g:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk gōkel, via middelhøytysk goukel, fra gammelhøytysk goukal 'narreri, trylleri', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 løssluppen underholdning med trylling, akrobatkunster, klovneri o.l., opprinnelig på åpen gate, markedsplass e.l.
 | jf. gjøgler
SITAT
  • gjøgl og ablegøyer som farseinnslag
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 21 1970)
overført
 blendverk
; illusjoner
SITAT
  • nu var haabet og gjøglet forbi
     (Peter Egge Hjærtet 166 1907)
sjelden
 narraktig, fjollete opptreden
; narrestreker
SITAT
  • nej, kære venner, lad slig gjøgl fare
     (Henrik Ibsen En folkefiende 39 1882)