Det Norske Akademis Ordbok

gjær

gjær 
substantiv
BØYNINGen; gjæren
UTTALE[jæ:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gerð, se gjerd; påvirket av nedertysk gere, tysk Gäre 'gjæring, gjær'
BETYDNING OG BRUK
1 
stoff (gjærsopper) som spalter sukker i alkohol og karbondioksid, især brukt ved ølbrygging, vinlegging og baking
SITATER
  • gjærens plantekarakter
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 52 1972)
  • gradvis vant han kontroll over kunsten å bake, fant balansen mellom væske, mel, gjær og alt det andre
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
  • det lukter vondt på soverommet, fuktig som ei blanding av gjær og råttent løv
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • har dere god tid til å la brødet heve lenge, kan dere bruke halv mengde gjær
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
2 
litterært, sjelden
 brusende, gjærende bevegelse
; gjæring
SITAT
  • flammer brændte i hans blod, og kjødet var i gjær
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 413)