Det Norske Akademis Ordbok

gjerd

gjerd 
substantiv
BØYNINGen; gjerden / gjerda, gjerder
UTTALE[jæ:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gerð, grunnbetydning 'det å gjøre; arbeid; fremferd'; jf. gjære
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 fasong
SITAT
  • denne krak var af en eiendommelig gjærd
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 121 1858)
2 
måte
; vis
; skikk
SITATER
  • lad plog og rok og kjerre gaa saa det har gjær!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 344)
  • paa samme gjerd som snekren blir kondottier
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 104 1910)
  • de som ikke kunde trinene, de trampet med paa sin egen gjærd
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 272)
  • der var der ingen gjærd paa nogen ting
     (Hans Aanrud Fortællinger I 34 1923)
  • det var ingen gjerd paa slikt hvis der skulde bli utrettet noget
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 125 1917)
  • vi er da frænder alle fire paa en gjerd
     (Sigrid Undset Husfrue 452 1921)
  • An-Magritts karakter ga henne i ferd og gjerd et pré framfor alle andre
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 218 1959)
  • en skipper kan sætte sprettende gerd i gastene sine, hvis han er av det rette slaget
     (Aase Kristofersen Skrugard 125 1927)