Det Norske Akademis Ordbok

gjesp

gjesp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen / et; gjespen / gjespet, gjesper / gjesp
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
gjespen / gjespet
ubestemt form flertall
gjesper / gjesp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jesp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gjespe; i denne betydningen jf. engelsk (big) yawn '(stort) gjesp'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gjespe, særlig om den enkelte gang
EKSEMPEL
  • skjule, kvele en gjesp
SITATER
  • [da tok] von Knarren sig et vældig gjæsp
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 4 1900)
  • Hage hadde aldrig trodd at en gjesp kunde virke saa lykkelig beroligende
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 154 1919)
  • ungen … åpnet munnen i et langt gjesp som endte i et grin
     (Magasinet for alle 1965/nr. 23/20 Vera Henriksen)
  • de lengste reisene starter alltid før byene våkner, før kontoristene har gnidd søvnen ut av øynene og butikkdamene har gjespet sitt første gjesp
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
2 
metonymisk
 kjedelig forestilling, arrangement, aktivitet e.l. (som kan få en til å gjespe)
SITATER
  • hovedfilmen var et stort gjesp den første halvtimen
     (Porsgrunns Dagblad 29.09.1955/3)
  • 2. omgang ble et eneste langt gjesp der intet skjedde som kunne gjøre bergenser eller trønder glad
     (Bergens Tidende 08.05.1967/10)
  • spøkelseshistorien som skulle være så nifs, var et gjesp uten begynnelse, innhold eller slutt
     (Bergens Arbeiderblad 17.12.1984/28)
     | fra spalten «TV i helgen»
  • det store gjespet var og er prekenen, som nesten aldri fungerer
     (Vårt Land 09.06.1999/6)