Det Norske Akademis Ordbok

gjespe

gjespe 
verb
BØYNINGgjespet, gjespet, gjesping
UTTALE[je`spə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt geispa; jf. gispe
BETYDNING OG BRUK
uvilkårlig åpne munnen, trekke luften inn og støte den ut igjen (når man er trett eller kjeder seg)
SITATER
  • [en konstabel] gjespet, sandelig han gjespet, naturlig og likefremt, han kjedet sig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 154 1919)
  • møllern … jæspet godt ut
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 46)
  • [de] kvalte gjespingen
     (Sigrid Undset Korset 235 1922)
  • jf.
     
    Paris gjespet mot en ny sol og en ny dag
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 48 1925)
  • han så på klokken og gjespet
     (Bjarte Breiteig Surrogater LBK 2000)
  • [jeg] gjesper langtrukkent med åpen munn
     (Gøhril Gabrielsen Svimlende muligheter, ingen frykt LBK 2008)
  • hun gjesper høylytt
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 104 2022)