Det Norske Akademis Ordbok

gjenvinne

gjenvinne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgjenvinning
verbalsubstantiv
gjenvinning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av gjen- og vinne; se også gjenvinning
BETYDNING OG BRUK
1 
vinne tilbake
; tilkjempe seg på ny
; få igjen
EKSEMPEL
  • gjenvinne balansen, roen, kontrollen
SITATER
  • professoren gjenvandt sin fatning
     (Alexander L. Kielland Fortuna 87 1884)
  • [han] havde gjenvundet det aabne, rolige væsen
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 260)
  • jeg hadde gjenvunnet hans vennskap
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 228 1979)
  • hennes evne til å gjenvinne ballen på motstanderens banehalvdel gjør henne til en konstant trussel
     (Rana Blad 30.04.1994/14)
2 
ofte i adjektivisk perfektum partisipp
 gjøre (opp)brukt, ødelagt gjenstand nyttig, brukbar igjen
; resirkulere
EKSEMPEL
  • gjenvunnet papir, plast
SITAT
  • i fjor ble over 93 prosent i vekt av de i alt 120.000 skrotede bilene gjenbrukt eller gjenvunnet
     (Aftenposten 13.12.2013/14)