Det Norske Akademis Ordbok

gjenhør

gjenhør 
substantiv
BØYNINGet; gjenhøret, gjenhør
UTTALE[je`nhør]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dannet etter gjensyn; jf. gjen-
BETYDNING OG BRUK
1 
UTTRYKK
på gjenhør
avskjedshilsen med ønske om å høres (snart) igjen, især brukt i radio
  • på gjenhør neste torsdag!
2 
det å høre om igjen (sang, verk, musiker)
SITATER
  • symfonien tapte ikke ved gjenhør
     (Aftenposten 22.10.1954/5/3)
  • hjertelig gjenhør med sangerinnen Gunvor Mjelva
     (Drammens Tidende 1958/249/5/1)
  • gjensynet av en film eller gjenhøret av en spesiell sang
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 14 2010)