Det Norske Akademis Ordbok

gjengroing

gjengroing 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; gjengroingen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjengroingen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gro igjen, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det at landskap eller innsjø dekkes av vegetasjon
SITATER
  • det [foregår] en gjengroing som etter hvert vil forvandle tjernet til en myr
     (Harald Brandt et al. Naturfag 5 (2011) 46)
  • skogarealet [i Norge] øker som følge av gjengroing og stigende skoggrense
     (Kjentmannsmerket 2024–26/46)